Nesten alle bøkene i Det nye testamentet advarer mot falske profeter, forførere og vranglærere. Også i vår tid er dette advarsler vi gjør klokt i å merke oss.
«Hvorfor har du så store ører, bestemor?» spurte lille Rødhette da ulven hadde kledd seg ut som hennes bestemor. Noen øyeblikk senere ble hun slukt av ulven. Sannelig var ulven både dristig og slu idet den fulgte sin bestialske natur, mens Rødhette var godtroende nok til å falle for ulvens triks. Moren hennes hadde advart henne og sagt «hold deg på veien», men det hun glemte å si, var: «pass deg for ulven». Dermed gikk det som det gikk, fordi Rødhette «[...] visste ikke hvor farlig ulven var, så hun ble ikke redd.»
Det mest skremmende og edruelige faktum ved vranglærere, er det Jesus sier i Matt 7,15: «Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men innvendig er rovlystne ulver.» Da tenker jeg ikke først og fremst på at de er rovlystne ulver, for det er jo verden full av, men at de kommer til oss i fåreklær. Det betyr at de kan snike seg usett inn i våre menigheter og gjøre stor skade innen vi oppdager at de er der, såfremt vi i det hele tatt klarer å bedømme det usunne i læren og kulturen de bringer med seg.
«Fred! Fred og helbred er over dere!» kan være budskapet de kommer med, selv om det Gud ønsker å formidle er at en ulykksalig forførelse er over oss. Slik var det på profeten Jeremias' tid, da han skrev: «De leger Mitt folks skade på en lettvint måte og sier: 'Fred, fred!' enda det ikke er noen fred» (Jer 8,11). De kan si ting som klør oss i ørene, men likevel være som glupske ulver på innsiden. For konsekvensen kan bli at mennesker frarøves omvendelsens mulighet og at man lukker ørene for samvittighetens rettledning.
På den annen side kan de komme med falske advarsler og forsøke å stjele vår frelsesvisshet. Eksemplene er mange på vranglærere som har ført den hellige flokk ned lovreligionens vei. Det kan være tilfelle med en progressiv type kristendom som kutter av den evige siden av livet, som om det var en appendiks av overtro i troens legeme, tilsynelatende ubrukelig, unødvendig og irrasjonell. Resultatet er at korset tappes for kraft og kokes ned til en politisk solidaritets- og opposisjonsdemonstrasjon. Da står man igjen med lite mer enn et kraftløst budskap om å være gode humanister med religiøse overtoner.
Med andre ord, siden ulvene kommer utkledd som får, betyr det at de kan si og gjøre 99 ting som er sanne og gode, men likevel kunne lede oss inn i mørket med sin ene løgn.
De er selv ofre for forførelse og villfarelse, og i sin uvitenhet glefser de etter den ene sannheten som kan bli deres redning. Likevel vil de gjøre krav på å betegnes som Jesu disipler. Denne forførelsen og innbitte insisteringen på å representere sann tro gjør dem desto farligere, spesielt i en menighet som ikke klarer å se faretegnene - de store ørene, øynene, hendene og munnen - bak forkledningen.
Å si at noen tar feil og andre har rett har jo blitt en slags kulturell kardinalsynd, i hvert fall i religiøse spørsmål. Men alternativet blir å bare følge strømmen hvor enn den leder. I Rødhettes tilfelle var det nettopp uvitenheten, dumsnillheten og naiviteten som ble hennes undergang (til hun ble reddet av jegeren). Hun manglet tilstrekkelig dømmekraft i møte med den store ulven. Hvis vi overser Skriftens rettledning om disse tingene i den moderne toleransens navn, og ikke er i stand til å dømme, risikerer vi at mennesker ender som henne, uten visshet om at det vil komme noen til unnsetning i den siste time.
For å unngå dette, har troende blitt gitt Den Hellige Ånd, Læreren, som skal oppdra oss i disse tingene. Gud har også innsatt hyrder i menighetene for å ta vare på flokken og han har bevart sine ord i Bibelen for at vi skal være i stand til å bedømme og skjelne mellom ulver og får. Med denne hjelpen skal vi holde oss på veien og vokte oss for ulvens forførelse med Kristi frelseslys i våre hjerter.