Vår historie

Tidlig historie

Vår menighet har sitt utspring i og er fortsatt en del av pinsebevegelsen i Norge. Dette var en bevegelse som begynte i USA tidlig på 1900-tallet, og var preget av troen på at Den Hellige Ånds mirakuløse nådegaver fortsatt var virksom. Den ble brakt til Norge ved metodistpresten Thomas Ball Barratt i årsskiftet 1906/1907. Bevegelsen spredte seg raskt i Norge, og 50 år etter var det 249 menigheter med til sammen over 26 000 medlemmer.

I løpet av disse årene hadde pinsevekkelsen også spredt seg til Innlandet, hvor det så tidlig som i 1920 ble grunnlagt en pinsemenighet i Lillehammer. I 1937 hadde menigheten 330 medlemmer. Både før og etter dannelsen av Lillehammer pinsemenighet var det flere evangelister som var virksom i området. Pinsemenigheten i Øyer sprang ut fra denne menigheten i Lillehammer, hvor det ble dannet en bønnering i Øyer som senere utviklet seg til en selvstendig menighet.

Menighetsdannelse i Øyer

Grunnlaget for pinsemenigheten i Øyer ble lagt utover 1920-tallet. Da en pakke pinselitteratur kom til bygda fra Sverige i 1929, som handlet om pinsevekkelsens framgang i nabolandet, ble flere mennesker frelst. Disse bøkene og brosjyrene ble delt ut til så mange som mulig, og flere lot seg døpe i menigheten i Lillehammer. Denne spede vekkelsen la grunnlaget for menigheten i Øyer. Fra september 1936 utgjorde disse relativt nydøpte Øyværingene en bønnering som var tilsluttet Lillehammer pinsemenighet.

På et bønneringsmøte 31. mai 1942 ble det foreslått å danne egen menighet i Øyer. I den anledning opplevde en av de troende å få et bibelord fra Gud i 5 Mos 1,6-7, der israelittene får befaling og tillatelse til å innta nytt land. Det ble vedtatt å danne menighet i Øyer.

6. mars 1943 ble Øyer pinsemenighet grunnlagt med 40 medlemmer. En av evangelistene som var virksom i Lillehammer pinsemenighet i 1930-40 årene var Roald Sæternes, og han ble menighetens første forstander i perioden 1943-1. jan 1946. Sammen med Sæternes bestod ledelsen av Asbjørn Lie, Andreas Ødegården og Henning Larsson Ødegården.

Roald Sæternes

Menighetens 20 første år

I den tidlige perioden ble mange nye medlemmer lagt til menigheten. I 1944 og 45 ble 27 personer døpt og per 1. jan 1946 bestod menigheten av 79 medlemmer.

Fra september 1946 kom Roy Reigem, på kall fra menigheten, som fast predikant. Etterhvert ble han bedt om å bli forstander. Det takket han ja til og ble innsatt 6. feb 1947. Da han i juni 1949 sa opp stillingen som forstander, sa han seg villig til å betjene menigheten inntil en ny forstander var på plass.

Bjarne Nyseter ble kalt som forstander, og gjennom forhandlinger med pinsemenigheten i Lillehammer ble han innsatt som forstander i begge menighetene, med Tore Rem som hjelpepredikant. Tore og kona Åse bodde i menighetslokalet i Elvebakken og kom til Øyer 1. juli 1950. Etterhvert ble Tore innsatt som forstander i Øyer og tjente her i en tre års tid.

Etter Tore Rem skulle det gå mange år før menigheten igjen hadde forstander, selv om mange predikanter var innom. I oppsummeringen av et notat i anledning menighetens 20 års-jubileum, skrev eldstebror August Henning Ødegården:

«Det har i menigheten innom ledelsen og venneflokken vært en overensstemmelse og samdrektighet som kanskje er uten like i en menighet gjennom så mange år. Det har vært et åpent forhold og alltid i minste detalj blitt tatt hensyn til hverandre av alle. [...] Det er tilsammen en stor flokk som har blitt frelst og døpt gjennom menighetens virke i disse 20 år. Om vi med sorg må konstantere at det er noen som er frafallen os er det dog mange som står fast. Det endelige og virkelige resultat av menighetens virke er ikke mulig å bedømme nu, men det skal åpenbares da Herren kommer.»

Menighetsbygg

24.03.18 FORSTANDERE OG ELDSTE I ØYER PINSEMENIGHET 2.001.jpeg

Menighetslokalet i Elvebakken.

Allerede vinteren 1939 kjøpte de senere eldstebrødrene Asbjørn Lie og Henning Ødegaarden et hus på Elvebakken i Øyer som skulle brukes til forsamlingslokale. Dette var det første menighetslokalet for Øyer pinsemenighet da menigheten ble offisielt grunnlagt i 1943.

I 1973 ble menigheten nødt til å selge Elvebakken, siden Vegvesenet ønsket å bygge ny E6 i dette området. Menighetshuset ble derfor revet og tomten solgt.

Det ble da kjøpt ny tomt litt lenger nord i bygda, hvor det allerede stod en bygning. Huset som var der fra før ble brukt som midlertidig forsamlingslokale i tiden før og under byggingen av det nye lokalet.

Det nye menighetslokalet ble påbegynt i 1977 og ble innviet 18.-19. mars 1978.

Fra byggingen av det nye lokalet i Haugsgutua i 1977.

På det ene bildet ser man evangelist Jon Martin Øverby i front.

Huset som ble brukt som midlertidig menighetslokale i Haugsgutua, ble etterhvert bygd om slik at det leies ut som tre separate leiligheter.

Nye behov skulle komme for menighetslokalet underveis, som gjorde at man etterhvert har måttet utvide og oppgradere bygget fra 1978.

Blant annet har barnehagen i underetasjen hatt behov for økt plass gjennom årene, samt at ungdommene trengte egne rom å boltre seg på.

Det nye menighetslokalet var ferdig i 1978. Her sett fra nord.

Bygget har dermed blitt bygd på flere ganger, og inkluderer i dag store barnehagelokaler, ungdomsrom, kontorer, en hybel, en leilighet, romslig entré, kafé og et moderne kjøkken. Utallige dugnadstimer har blitt lagt ned i menighetslokalet.