Hvordan BLI FRELST?
Prøver du å finne mening? Kjenner du på en tomhet i livet? Befinner du deg på et vaklende eksistensielt grunnlag? Føler du deg fortapt? Vil du vite hvem du er? Vil du vite hvor du skal i livet? Vil du kjenne og oppleve Guds evige kjærlighet? Ønsker du å tilbringe evigheten med Gud og sole deg i Hans evige kjærlighet? Vil du ha rikelig med liv her og nå? Da bør du lese videre...
DU ER KALT TIL EVIG LIV
Det vil si at Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst. Gud elsker alle mennesker og ønsker ikke at noen av oss skal gå fortapt:
«For så høyt har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Johannes evangelium 3,16
Jesus døde og stod opp igjen og ble sett av mange vitner, og dét gir troverdighet til at løftene om evig liv er sanne. Gjennom mange nedskrevne vitnesbyrd om Jesus i Bibelen, blir vi kjent med Guds plan for å frelse oss. Og Jesus befalte alle sine disipler om å dra ut i hele verden for å fortelle mennesker at det finnes en vei til frelse gjennom Ham. Apostelen Paulus sa:
«Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg.»
Apostlenes gjerninger 17,30
Det vil si at tiden skal være forbi der mennesker ikke vet at Gud er virkelig og at de kan få evig liv gjennom Hans Sønn Jesus. Mens du leser dette blir tiden for din egen uvitenhet om disse tingene forbi. Gud vil ikke lenger bære over med at du ikke vet om veien til Ham og det evige liv, derfor kaller Han i sin kjærlighet og nåde på deg for at du skal komme til Ham i dag.
ERKJENNELSE
Et av stegene på veien til frelse er erkjennelsen av at noe er galt. Med verden, med deg, med mellommenneskelige relasjoner og med relasjonen til Gud. Kanskje er det en slik erkjennelse som har ført til at du nå sitter og leser denne teksten. Noen ganger spør man seg «hvorfor er det så mye ondt i verden». Dette spørsmålet er også en erkjennelse av at noe ikke er som det skal. Dette kommer av at vi erfarer en ødelagt verden som har falt fra sin opprinnelige godhet på grunn av menneskenes ondskap:
«Til Adam sa [Gud]: 'Fordi du fulgte din kones stemme og spiste av treet som Jeg ga deg et bud om og sa: ‘Du skal ikke spise av det’, så skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du spise av den alle ditt livs dager.'»
Første Mosebok 3,17
Kanskje du ikke kjemper med spørsmålet om det onde i verden, men kanskje du likevel er undrende og spør deg om det ikke er noe mer til livet enn det du umiddelbart ser rundt deg. Indirekte er dette også en erkjennelse av du har en iboende lengsel etter noe mer, selv om du kanskje ikke har satt ord på det. Bibelen beskriver dette slik:
«Også evigheten har Han lagt ned i deres hjerte. Likevel er det slik at mennesket ikke kan finne ut av den gjerningen Gud gjør fra begynnelsen til enden.»
Forkynneren 3,11
Selv om du har blitt skapt i Guds bilde og bærer det guddommelige fingeravtrykk på deg, har du blitt fremmedgjort fra Gud på grunn av din synd. Men Gud har ikke glemt deg!
OMVENDELSE
Som Paulus sa, befaler Gud nå at alle mennesker alle steder skal omvende seg. Dette var også Jesu budskap:
«Tidens fylde er kommet, og Guds rike er nær. Omvend dere og tro på evangeliet!»
Markus evangelium 1,15
Ønsker du å komme til Gud og motta evig liv, så er du nødt til å omvende deg og å tro på evangeliet. Dette innebærer å vende deg bort fra synd og ondskap og vende til Gud og det gode. Du må altså bekjenne både din synd og din tro.
Syndsbekjennelse
Dette steget er mer personlig, for det innebærer å bekjenne at du har gjort noe galt. Bibelen forteller oss at:
«Det er ikke én rettferdig, nei, ikke en eneste.»
Romerbrevet 3,10
og:
«alle har syndet og mangler Guds herlighet.»
Romerbrevet 3,23
Det vil si at ingen av oss har levd et perfekt liv, fordi alle har syndet. Synd er et komplisert konsept, men det er viktig å forstå at det er alvorlig i Guds øyne, selv om vi mennesker helst unnskylder vår synd fordi vi ikke har god nok innsikt i Guds rene, hellige og feilfrie natur. Noen ganger sier vi at synd er «å bomme på målet». Det er forsåvidt riktig at når man synder så bommer man på målet. Men synd er ikke ganske enkelt at man ikke treffer blink hvis man skyter pil og bue. En mer treffende beskrivelse av synden er kanskje å se på det som lovbrudd, fordi vår synd gjør oss fortjent til straff.
Den første synden skjedde i Edens hage når menneskene brøt Guds bud. Det var et resultat av menneskenes frie vilje, en nødvendig egenskap hvis menneskene skal være frie personer som står fritt til å velge å elske Gud - eller å si nei til Gud.
Hvordan vet du om du har syndet? I tillegg til at Bibelen sier rett ut at mennesker har syndet, så har også Gud gjennom Bibelen åpenbart sine moralske lover for oss. De er oppsummert i de ti bud, som kan fungere som et speil for deg. Gud sa:
«Du skal ikke ha andre guder enn Meg.
Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe eller på jorden her nede eller i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. [...]
Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn [...].
Husk hviledagen så du holder den hellig. [...]
Du skal ære din far og din mor [...].
Du skal ikke drepe.
Du skal ikke drive hor.
Du skal ikke stjele.
Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.
Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone [...].»
Andre Mosebok 20,3-17
Nå kan du spørre deg selv om du er skyldig i å ha brutt noen av disse budene. Jesus sa også at poenget er ikke bare den ytre overholdelsen av budene, men også hva som finnes i ditt hjerte. Derfor sa Han:
og:
«Dere har hørt at det er sagt til fedrene: ‘Du skal ikke drive hor.’ Men Jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.»
Matteus evangelium 5,27-28
Jesus flytter altså hovedfokus fra det ytre til det indre. Jesus sa faktisk:
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand. Dette er det første og største budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. Hele loven og profetene henger på disse to budene.»
Matteus evangelium 22,37-40
Test deg selv nå ved å se om du har holdt alle budene og se om du faktisk har elsket Gud slik Jesus sier.
Realiteten er at ingen mennesker kan leve opp til Guds standard. Vi kan aldri gjøre oss fortjent til evig liv ved hjelp av gjerninger eller ved å forsøke å holde Guds lov. Det var derfor Gud gav oss moralloven, for å overbevise oss om vårt behov for Guds hjelp. Ellers hadde frelsen vært til vår egen ære, og ikke til Guds ære.
På dette tidspunktet kan du føle for å legge dette vekk, kanskje fordi du føler deg dømt og som at en ny byrde har blitt lagt på deg. Men hvis du innser at du har brutt Guds lov, så er det håp for deg. Før man oppsøker lege og blir frisk, må man innse at man er syk. Her og nå kan denne byrden bli løftet av deg slik at du blir fylt med en ny livsglede hvor du kan kjenne og forstå at universets Skaper ser deg, bryr seg om deg, elsker deg og vil gi deg evig liv.
Nå kan du bekjenne din synd, slik millioner av mennesker har gjort før deg. Dette har alltid vært et av de første stegene på veien til frelse. Hør disse befriende ordene Gud gir oss:
«Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett.»
Første Johannesbrev 1,9
Jesus fortalte en lignelse om en ung mann som ba om å få arven sin på forskudd. Faren hans gjorde som sønnen ville og gav ham hans del av arven. Men han kastet bort hele arven på å leve et utsvevende liv og endte med å leve i dyp fattigdom. Det var da han skjønte hva han hadde gjort:
«Men da han kom til seg selv, sa han: ‘Hvor mange av min fars leietjenere har brød i overflod, mens jeg selv går til grunne av sult! Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gi meg en tjeneste som en av leiekarene dine!’ Han sto opp og kom til sin far. Men da han fremdeles var langt unna, så hans far ham og fikk inderlig medfølelse med ham. Han sprang ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham. Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’ Men faren sa til sine tjenere: ‘Hent fram den beste festdrakten og ha den på ham, og sett en ring på hånden og sandaler på føttene hans! [...] For denne sønnen min var død og er blitt levende. Han var fortapt og er funnet.’ Og festen og gleden begynte.»
Lukas evangelium 15,17-24
Du er som sønnen i denne lignelsen, som i dag kan «komme til deg selv» og innse hvor du står i forhold til Gud. Gud er som faren, som i sin kjærlighet kommer løpende for å møte deg! Bekjenn din synd for Ham som kan tilgi deg, frelse deg fra fortapelsen og gi deg evig liv. Du kan for eksempel be denne bønnen eller be fritt slik du ønsker:
Herre, du er barmhjertig og kjærlig. Du er hellig og rettferdig. Gud, jeg har ikke lyttet til ditt ord eller fulgt dine befalinger, og jeg beklager. Jeg har ______________________________ (nevn dine personlige, spesifikke synder). Men du, Herre, er nådig og medfølende over alt du har laget - inkludert meg. Gud, jeg bekjenner mine synder, og jeg bekjenner sannheten i ditt ord. Du sa at hvis jeg bekjenner mine synder, vil du rense meg for all urettferdighet. Jeg kommer foran deg med et ydmykt hjerte og ber om tilgivelse. Jeg omvender meg fra synden min. Rens meg Herre, så blir jeg ren.
Trosbekjennelse
Hvis du nå har innsett at du er en synder som alle oss andre og har behov for tilgivelse, så har du kommet hit at du må vende deg til Gud. Syndsbekjennelsen er en del av omvendelsen, der man må innse at man må vende seg bort fra synden. Er du overbevist om din synd, så er det et tegn på at Den Hellige Ånd allerede påvirker deg.
Men man vender seg ikke bare bort fra synden og bort fra å synde mer. Syndsbekjennelsen i seg selv kan ikke frelse oss, og selv om vi bekjenner synden så vil vi ikke være fri fra syndens makt over oss. Loven er fortsatt brutt, og hvis Gud er en rettferdig dommer, så må noen straffes for synden. Hvis ikke hadde jo Gud vært urettferdig som lot onde mennesker gå fri uten å sørge for rettferdighet.
Det må altså være noe som rettferdiggjør deg når du bekjenner dine synder. Det må være noe som gir Gud rett til å løse deg fri fra synden når du kommer angrende framfor Ham og bekjenner din synd. Derfor vender man seg ikke bare bort fra synden, men man vender seg også til Jesus, fordi frelsen kommer fra Ham. Bibelen sier:
«Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi fortsatt var syndere.»
Romerbrevet 5,8
Syndsbekjennelsen finner ikke sted i et vakuum. Omvendelsen er virksom fordi Jesus døde for oss. Jesus døde frivillig i vårt sted, som vår stedfortreder og representant. Skriften sier nemlig at det er en pris å betale for synden:
«For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.»
Romerbrevet 6,23
Vi blir fortalt at døden er en lønn vi har fortjent på grunn av synd. Den eneste måten vi kan betale straffen er å dø for våre egne synder - altså er vi døde i våre synder. Men Jesus, som Gud, kunne betale for alles synder, og også gi oss det evige livs gave og invitere oss til å leve med ham i evigheten! Vi vil for alltid være død hvis vi betaler for våre egne synder. Vi er døde og har ingen rett til å komme inn i Guds «hus» for å bo sammen med ham. Men når vi aksepterer Guds gave, gir Han oss evig liv og inviterer oss til sitt «hus» for alltid. Jesus tok døden på seg selv, slik at du skulle gå fri. Det er som om Han skulle ha møtt opp i rettssalen og sagt at Han vil betale din bot.
Syndsbekjennelsen i seg selv kan du altså ikke tro på, heller ikke kan du sette din tillit til en urettferdig gud som ville latt lovbrudd gå ustraffet. I stedet for kan du sette din tillit til Jesus og vende deg om til Ham. Det vil si at på grunn av Hans død og oppstandelse, kan du stole på at Han betalte prisen for dine synder. Derfor tror du at det Han har gjort for deg er tilstrekkelig til å dekke over alle dine synder, slik at du kan være tilgitt og forsones og gjenforenes med din Far i himmelen. Bibelen sier det så klart og tydelig:
«For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.»
Romerbrevet 10,9-10
Å omvende seg betyr altså både å bekjenne synden og bekjenne at Jesus er Herre og Frelser. Han elsket deg mens du enda var en synder og var villig til ta straffen for din skyld slik at du kan leve med Ham til evig tid. Slik kan Gud vise deg nåde og tilgi dine synder. Jesus er beviset på Guds kjærlighet til deg, og viser hvordan Gud både kan være kjærlig og rettferdig. Er det ikke fantastisk?
Er du villig til å tro på Ham og sette din fulle tillit til at Jesus har renset deg fra all synd, så kan du nå bekjenne din tro på Ham. Da kan du for eksempel be denne bønnen eller bruke dine egne ord:
Kjære himmelske Far, jeg stoler på Deg som den eneste levende Gud. Jeg forstår at jeg ikke kan være i harmoni med Deg før jeg har bekjent min tro på Din Sønn Jesus Kristus. Derfor bekjenner jeg min tro på Ham i dag. Jeg tror at Jesus er Din sanne og eneste Sønn, sendt for å redde verden. Jeg bekjenner mine synder og omvender meg fra dem. Jeg erklærer Jesus Kristus som livets herre, og jeg lover å vie hele mitt liv til Ham fra i dag. Siden jeg har bekjent min tro på Jesus, tror jeg at jeg nå er barnet Ditt - og at jeg skal arve evig liv! Jeg gir alle ære til Ditt hellige navn fordi Du har gjort meg verdig til å komme til himmelen. Jeg takker Deg for den store kjærligheten og nåden som Du har vist meg. Jeg ber i Jesu navn. Amen.
Hvis du vil, kan du også si den mer formelle apostoliske trosbekjennelsen som de fleste kirker, inkludert vår, slutter opp om. Den uttrykker sentrale deler av den kristne tro:
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.
Amen.
GJENFØDELSE
Hvis du virkelig og i sannhet har vendt om og bekjent din tro på Jesus, så har du fullt og helt overgitt ditt liv til Ham. Da vil Guds Hellige Ånd rense deg og ta bolig i deg. Det er starten på et nytt liv som Gud gir til deg. Og det som er så fint er at det evige liv består ikke av en engangsomvendelse som bare skal lette din samvittighet, for at du så skal vende deg bort fra Gud igjen. Nå begynner nemlig din daglige vandring med med Jesus som Hans disippel.
I Bibelen står det om en samtale mellom Jesus og Nikodemus:
«‘Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.’ Nikodemus spør Ham: ‘Hvordan kan en mann bli født når han er gammel? Kan han for andre gang komme inn i sin mors liv og bli født?’ Jesus svarte: ‘Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.’»
Johannes evangelium 3,3-5
Det er bare de som har blitt frelst som får ta imot Den Hellige Ånd, og dette skjer når man har tatt imot Jesus som Herre og Frelser. Da blir man født på ny, ikke fysisk sett, men åndelig. Men hva skjer med «den gamle deg» hvis du nå har blitt født på ny? «Den gamle deg», eller det livet du levde før, er død, korsfestet sammen med Jesus. Det er ikke mer. Du er nå en ny skapning:
«Om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.»
Andre Korinterbrev 5,17
Hvis du var oppriktig da du bekjente din synd og vendte om, så vet du at du har vendt om fra dine gamle syndige lyster og begjær. Jesus skal ved Den Hellige Ånd styrke deg og bære deg i dette nye livet, slik at du ikke skal gå i dine gamle, onde gjerninger, men gå i gode gjerninger i lydighet til ære for Gud. Du er fullstendig renset!
Du har blitt gjenfødt som et barn av Gud. Han er din Far, og du er Hans barn. Derfor skal Gud ved sin Ånd «oppdra» deg til å leve i henhold til det nye livet som har blitt gitt deg. Paulus skriver:
«Bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er Guds gode, velbehagelige og fullkomne vilje.»
Romerbrevet 12,2
Dette nye livet vil være preget av at du ved Guds hjelp streber etter å leve et liv i tråd med Guds gode vilje. Dette kalles helliggjørelse, som er den «åndelige oppdragelsen». Men det er viktig å ikke misforstå slik at du tror at dette er noe du må gjøre for å bli frelst. Tvert imot er denne lydigheten til Gud noe du gjør fordi du er frelst, i takknemlighet til Han som har reddet deg og gitt deg evig liv.
Gud vil ikke la deg forbli i det samme gamle livet som du hadde, men Han fornyer deg på innsiden her og nå.
Når Gud rettferdiggjør deg, så vil Han også helliggjøre deg. Han ønsker å forme deg i Hans eget bilde og gjenopprette det som var ødelagt. Derfor vil Han utruste deg med Den Hellige Ånd for å hjelpe deg.
DÅP
Den første lydighetshandlingen i dette nye livet, er at du lar deg bli døpt. Når Jesus sendte ut disiplene sine, sa han:
«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler, mens dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere.»
Matteus evangelium 28,19-20
Dåpen er altså det første steget man tar etter å ha blitt en etterfølger, eller disippel, av Jesus. Det gjør man så snart som det praktisk lar seg gjennomføre etter at man har tatt imot Jesus som Herre og Frelser. Det er viktig at man ikke utsetter dåpen eller ikke tar kallet om å la seg døpe på alvor, siden det er en hellig handling som er pålagt oss av Jesus. Som Jesus sa:
«Dere er Mine venner hvis dere gjør alt det Jeg befaler dere.»
Johannes evangelium 15,14
Dåpen er en god samvittighets pakt med Gud og en overgivelse til å etterfølge Jesus innenfor rammen av det kristne fellesskapet. Handlingen er en bekjennelse til Jesu død og oppstandelse, noe som uttrykkes ved at den som blir døpt, senkes under vann og reises opp for å leve et nytt liv. Alle som kommer til tro på Jesus Kristus, døpes til Kristus i den treene Guds navn. Dåpen er ikke et rituale for en «viderekommen» kristen, men markerer starten på det nye livet i Kristus.
Dåpen utføres av en annen troende, gjerne i en menighet.
FELLESSKAP
Når du blir frelst, så har du allerede felleskap med Gud fordi Den Hellige Ånd er i deg. Men dette betyr også at du har blitt en del av noe større, nemlig en del av Kristi kropp - den kristne menigheten:
«For i Én Ånd ble vi alle døpt inn i Én kropp – enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie – og vi har alle fått Én Ånd å drikke. For kroppen er da ikke bare ett lem, men mange. Hvis foten skulle si: «Fordi jeg ikke er hånd, er jeg ikke en del av kroppen», er den da ikke en del av kroppen? Og hvis øret skulle si: «Fordi jeg ikke er øye, er jeg ikke en del av kroppen», er det da ikke en del av kroppen? Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? Men nå har Gud satt hvert enkelt av lemmene på kroppen akkurat slik som Han selv ville. Hvis de alle var ett lem, hvor ville da kroppen vært? Men nå er det virkelig mange lemmer, men Én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg har ikke bruk for deg.» Hodet kan heller ikke si til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere.»»
Første Korinterbrev 12,13-21
Jesus kom ikke bare for å frelse enkeltmennesker, men Han ville:
«[...] bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
Matteus evangelium 16,18
Det vil si at du nå er kalt til å være en del av menigheten. Livet som kristen er ikke ment å leves alene, uavhengig av de andre troende. Gjennom Det nye testamentet, etter at Jesus innstiftet menigheten på pinsedag, ser vi hvordan fellesskapet mellom de kristne var en essensiell del av det kristne livet. Bibelen kaller oss faktisk til å passe på at vi ikke blir «sofakristne»:
«Og la oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger. La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane [...].»
Hebreerbrevet 10,24-25
Unngår man å være en del av menigheten, så er det en rekke farer. La oss se på noen av dem: For det første bryter man med Guds hensikt i verden med å bygge en levende menighet av mennesker som elsker Gud og hverandre. For det andre sender det et dårlig signal til andre mennesker om at menigheten ikke er viktig for deg, og heller ikke tilbedelsen av Gud i felleskap med andre. For det tredje går du glipp av gleden, oppmuntringen og Åndens gaver som er aktive i menigheten. Da kan troen din stå i fare for å bli lunken, siden det å holde seg borte fra menigheten er mot Guds design for det nye livet Han har gitt deg. For det fjerde går menigheten glipp av den oppmuntringen du kan være for dem og den kjærlige tjenesten du er kalt til å ha for dine medtroende.
En siste ting som man ikke får del i ved å ikke oppsøke en menighet, er nattverden. Nattverden er et minnemåltid om hva Jesus har gjort for deg og en gjentatt bekjennelse av at du sier ja til å ha fellesskap med Ham. Nattverden inntas blant et åndelig felleskap av troende, og er et måltid som ble innstiftet av Jesus og er ment å gjentas når troende kommer sammen.
Som i bildet på menigheten ovenfor, er du kalt til å være en del av den kroppen hvor Jesus er hodet. Men hvis man løsriver seg fra kroppen, hvordan kan da Jesus være hodet - det vil si, hvordan kan Han da være Herre i ditt liv? Menigheten blir også beskrevet som en familie, siden vi troende skal omtale hverandre som søsken. Å gå glipp av denne familien er også å gå glipp av en forsmak på det evige livet - som vi tross alt skal tilbringe sammen!