top of page
Search
  • Writer's pictureNiklas R. B. Slettevoll

HVORFOR BLE GUD MENNESKE?


Hvert år feirer kristne at Guds sønn kom til jorden som et menneske. Likevel har mange spurt seg hvorfor Guds frelsesplan egentlig utspilte seg på den måten.


At Guds sønn kom til jorden som mennesket Jesus fra Nasaret kalles for inkarnasjonen. Det er et begrep som har sitt opphav fra Johannesevangeliet, hvor det står at Ordet, som var Gud, ble kjøtt (Joh 1,1; 14). Både Bibelen og tidlige kristne bekjennelser forteller oss at Jesus var både Gud og menneske, altså at han var Gud som tok menneskelig skikkelse. Det er mye man kan si om hvorfor dette skjedde, men for enkelhets skyld kan vi kan koke det litt ned og si at han gjorde det for det første for å vise hvem Gud er, og for det andre for å gjøre det mennesker ikke kunne.


For å vise hvem Gud er

Gud har åpenbart seg på ulike måter opp gjennom historien, både i skaperverket, gjennom undergjerninger og i profetiske ord. Han fortsetter også å åpenbare seg for oss på flere måter. Men Gud har også sagt at det er umulig for mennesker å se hans ansikt (2 Mos 33,20). For å kunne åpenbare seg på en måte vi kunne se og forstå, valgte han å gjøre det ved å komme som et menneske. Da han gjorde det, begrenset han sin kraft (Fil 2,7) og gjorde seg kjent på en håndgripelig måte slik at vi kunne se ham (Joh 1,18).


På den måten var ikke Gud lenger skjult for menneskene, og disiplene kunne ikke lenger si «Vis oss Gud», fordi Jesus viste dem hvem han var (Joh 14,6-9). Gjennom å bli menneske, åpenbarte Gud seg for oss gjennom Jesu liv på en måte han ellers ikke hadde kunnet. Likevel er det mange som opplever at Gud er mer skjult enn de skulle ønske. Skriften peker på djevelen som en av årsakene til dette (2 Kor 4,3-4), men Kristi lys skinner sterkt nok til at det er håp for hvert menneske, og det ønsker kristne å holde fram i ord og gjerning.


For å gjøre det mennesker ikke kunne

I tillegg til å komme for å åpenbare Gud på en ny måte, kom Jesus for å gjøre noe mennesker ikke kunne. Det står at når tiden var inne, kom Guds sønn som et menneske, stod i våre omstendigheter, med samme krav stilt til seg som Gud stiller til oss, for å hjelpe oss ut av vanskelighetene (Gal 4,4-5). Vi var nemlig under Guds lov, men vi var ute av stand til å oppfylle denne loven. Vi var fanget av vår ufullkomne vilje, som gjorde at hver og en av oss valgte å gjøre det onde, med døden som konsekvens. Men Jesu vilje var helt i tråd med Faderens vilje (Joh 5,19), og til tross for de menneskelige tilbøyelighetene til å synde, så oppfylte han lovens krav (Rom 8,3).


Et slikt uklanderlig menneske kunne etter Guds plan være et tilstrekkelig offer for alle mennesker. Han var jo tross alt et menneske som oss, noe som gjorde at han kunne stå som en sann representant for menneskeheten framfor Gud. Mennesket Jesus ga frivillig sitt liv som et offer til Gud for å bære straffen vi fortjente, og betale alt det vi skyldte Gud (Heb 2,14; 17-18). At Guds sønn ble menneske er ikke bare en del av svaret på spørsmålet om hvorvidt Gud er skjult. Det er også det viktigste svaret på det ondes problem, fordi Jesus har overvunnet det onde, noe vi aldri har kunnet gjøre selv.


Det er dette vi feirer i julen. At Gud ble menneske, med alt det innebærer. Det er verdt å feire at Gud har åpenbart seg på denne måten og oppnådd frelse for alle som tror. Og fordi Jesus selv har lidd og båret våre lidelser på seg selv, så kan vi aldri si til Gud: «du vet ikke hvordan vi har det», fordi Han har selv lidd som et menneske. Og siden han levde som et menneske, kan vi ikke beskylde ham for å dømme urettferdig med anklagen om at han aldri har stått i vår posisjon.


Samtidig må vi huske at Jesus er en som kjenner deg, som har medlidenhet med deg, som har omsorg med deg og som ser deg. Jesus var selv en flyktning, han var utstøtt og ble hatet og hånet. Han visste hvordan det var å leve under okkupasjon av en fremmed makt og han visste hva det kostet å gi av seg selv for andre. Han kjente betydningen av å sørge over en god venn og han kjente hva det vil si å bli pint og drept. Jesus så ondskapen blant oss rett i øyet. Og han overvant den for oss alle, til Guds ære.


I dag sitter Jesus ved Fars høyre hånd i himmelens herlighet, men han er fortsatt nær ved at Den Hellige Ånd har blitt utsendt til verden. Ånden er pantet på arven vi skal få når Jesus kommer tilbake. Denne gleden kan vi ta med oss inn i julehøytiden, mens vi samstemt bekjenner at gudsfryktens musterium er stort:


«Han ble åpenbart i kjøtt og blod,

rettferdiggjort i Ånden,

sett av engler,

forkynt for folkeslag,

trodd i verden,

tatt opp i herlighet.»


God jul!


16 views0 comments

Recent Posts

See All
bottom of page