Search
  • Niklas R. B. Slettevoll

ET LYSPUNKT I BYGDA

Våre liv er full av både medgang og motgang, gode dager og dårlige dager. Da den første menigheten så dagens lys i Jerusalem, møtte de raskt motgang fra de jødiske lederne som ikke vill at de skulle forkynne om den oppstandne Jesus. Responsen var at de kristne samlet seg og ba: «Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la Dine tjenere tale Ditt ord med frimodighet. Rekk ut Din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, Din hellige tjener» (Apg 4,29-30). Det var en guddommelig kjærlighet som hadde blitt lagt ned i dem. Det er den kjærligheten som velsigner de som forfølger oss. Når vi møter motstand i arbeidet vårt, så kan vi komme sammen og styrke hverandre, selv om vår største motstander kanskje er den stemmen i hodet som sier at vi vil heller ha det behagelig sånn som ting er enn å ha det ubehagelig for å få se det som kan bli.



Vi er jo ikke i himmelen enda. Når Jesus sier at i Ham kan vi finne hvile, så må vi ikke forstå det som at det er en unnskyldning til å være late i våre trosliv. Noen av apostlenes motstandere sa om de kristne: «Disse som har snudd verden opp ned har kommet hit også» (Apg 17,6). Det var slik de opplevde møtet med den kristne bevegelsen, at det skapte en forandring. Og som troende er vi plassert på hver våre sted for å skape en forandring. Når det gjelder å elske bygda eller lokalsamfunnet vårt, må vi elske menneskene ved å bekjempe de ødeleggende områdene som berører vår neste. Når vi velger å ikke tolerere den dårlige behandlingen av vår neste i bygda og samfunnet, tar vi et standpunkt om ikke å la samfunnet rundt være et knutepunkt for negativitet.


En god oppmuntring er at vi står ikke alene i dette oppdraget. Vi mennesker opererer i fellesskap. Vi har blitt så kunnskapsmessig rike og teknologisk avanserte at mange av gjenstandene vi omgir oss med ikke kan lages av ett enkelt menneske. Våre liv er en del av en sirkel som er avhengig av at vi gjør vår del og for å hjelpe når vi kan, og hvor vi er avhengige av de andre. Sånn er det i menigheten, og sånn er det i samfunnet. Vi er i samme båt. Men fordi vi er mange i båten, så er det lettere å holde ut i stormen.


Husk også dette: et liv levd for å ære Gud, vil gi en rik lønn. Paulus skrev i Kol 3,23-24: «Alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at det er fra Herren dere skal få arven som lønn. Dere tjener jo Herren Kristus.» Dette må være mentaliteten vår. Profeten Jesaja skrev: «Hvis du tar åket bort fra din midte, slutter å spotte og å tale ondt, hvis du åpner din sjel for den sultne og metter den svake sjel, da skal ditt lys gå opp i mørket, og din natt skal bli som høylys dag» (Jes 58,9-10).


Menigheten skal være et lyspunkt i bygda vår, som skinner Guds lys på en sånn måte at hvis vi legger ned menigheten, så vil folk si: «Hvor ble det av disse som forandret verden? Hvor ble det av lyset?»

2 views0 comments

Recent Posts

See All