Search
  • Kjersti I. B. Slettevoll

ET GODT BYGDEPERSPEKTIV

Noen av oss vil kanskje ikke innrømme det, men vi ønsker noen ganger at vi bodde i et annet sted. Enten det er boligforholdene, klimaet, kulturen, mangelen på familie e.l., kan vi føle oss misfornøyde (selv om det alltids er noen som er veldig heimkjær!). Vi kan imidlertid gjøre det beste ut av enhver by eller et samfunn vi bor i når vi endrer perspektivet.


I Jer 29,1–7 gir Gud instrukser til israelittene om hvordan de skulle leve og ære sin nye by, selv om den var fremmed og de ikke var i deres hjemland. Selv om israelittene må ha følt seg malplasserte og hadde hjemlengsel, ba Herren dem om å gjøre mest mulig ut av det, og Han ville velsigne dem. De skulle bygge hjem og plante hager (v. 5), gifte bort barna sine og sørge for å øke i antall (v. 6). Noen ganger må vi lære å gjøre det beste ut av vår livssituasjon og vite at samfunnet vi bor i er vårt (i det minste foreløpig) og bør sees på som en velsignelse av Gud. Uansett hvor vi er, så er det et sted hvor Gud har gitt oss en sjanse til livet, så vi må ære Gud og være takknemlige for bygda vi bor i.


Når vi ser bygda vår slik som den kan være, en bygd fylt med Kristus-etterfølgere, kan bygda endre seg til det bedre. Jer 29,7 sier at israelittene skulle søke fred og velstand i byen de bodde i, selv om de var forvist dit og selv om byen var fremmed. Verset fortsetter med å si at de skulle be til Gud for det, for hvis byen blomstret, ville de også blomstre. I dette tilfellet ser vi hvor viktig gudfryktige mennesker kan være for lokalsamfunnets miljø. Selve byen de ble forvist til var stedet som kunne gi dem velstand, men bare hvis de sørget for å be og ta vare på den. Når vi ber for våre lokale myndigheter, kan resultatet bli bedre regler og avgjørelser som påvirker oss positivt. Når vi ber og sørger for god finansiering og hjelp som trengs for den lokale barnehagen, trives barna i bygda vår.


I Lemony Snickets «En serie uheldige hendelser», blir Baudelaire-barna foreldreløse og tvunget til å leve med en gal gammel mann ved navn grev Olaf. Han tvinger dem til å lage middag for ham og vennene, men barna finner ut at han ikke har mat eller kjøkkenutstyr. De klarer seg ved å bruke gammel pasta spredt i tilfeldige skuffer, myggnetting fra vinduet som en pastasil og en gammel spyttebakke som gryte til å lage mat i. De gjør det beste ut av det de har i sitt nye «utenlandske» hjemmemiljø. På lignende måte måtte israelittene gjøre det beste ut av livet som eksiler ved å fortsette å be, gifte seg og bygge hjem. Vår «velstand» er også basert på bygdas velstand.

1 view0 comments

Recent Posts

See All