Den hellige ånd er den første frukten av det gode som alle troende har i vente i framtiden. Pinsen er derfor en feiring av at vi har fått en forsmak på det som skal komme.
Her i det karrige nord har sommeren så vidt kommet og høsten er fortsatt noen måneder unna. Men i andre deler av verden hvor klimaet er litt varmere, kan innhøstingen av forskjellige planter begynne allerede i disse tider.
For eksempel har man i lange tider hatt en høstfest i Israel hvor man feirer innhøstningen av blant annet hvete, en høytid som er samtidig med den kristne pinsen. Jødene kaller denne høytiden sjabuot, ukenes høytid. I Bibelen beskrives denne høytiden som «høstfesten, høytiden for førstegrøden av arbeidet ditt av det du har sådd på marken» (2 Mos 23,16).
Når det snakkes om «førstegrøden» var dette noe som pekte framover mot noe mer som skulle komme. Planter du et epletre i dag, vil det ta noen år før det bærer mye frukt. De første årene kommer det kanskje noen få epler, men etterhvert vil det sannsynligvis bære mer frukt enn du orker å spise selv. Så førstegrøden peker på en veldig bokstavelig måte fram mot en større innhøstning.
Men det peker også mot en åndelig sannhet. Det er langt fra tilfeldig at sjabuot og pinsen feires samtidig, for den jødiske høytiden var nemlig forløperen til pinsen. Det gamle testamentets religiøse riter er proppfull av symbolisme som reflekterte dype åndelige dimensjoner og pekte framover mot noe nytt som skulle avløse de tentative symbolene med virkeligheten de representerte.
Etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart, skjedde det at «Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. [...] De ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, etter som Ånden ga dem å tale.» (Apg 2,1-4). Dette, og de mirakuløse hendelsene i tiden som fulgte, gjorde det klart at Den hellige ånd hadde kommet og tatt bolig i de troende.
Paulus skrev at Åndens utgytelse var en førstegrøde: «Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri» (Rom 8,23). Hvis hveten var forsmaken på høstens fylde, så er Ånden forsmaken på herlighetens fylde som alle sanne troende en gang skal få leve i. Ånden forsegler håpet om det som skal komme og er gitt oss som pant på arven vi skal få (2 Kor 1,22).
Dette er noe som du kan ta del i ved å be Gud om å få Den hellige ånd. Peter sa: «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe til Jesu Kristi navn til syndenes tilgivelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange Herren vår Gud vil kalle til seg.» Dette er et løfte til alle generasjoner i alle nasjoner.
Til forskjell fra sjabuot, er pinsen ikke en høytid basert på ditt arbeid og det du har sådd, men en feiring av det Jesus har gjort og det han har sådd. Jesus sa: «Det er til det beste for dere at Jeg går bort. Hvis Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg går bort, skal Jeg sende Ham til dere» (Joh 16,7). Jesus har sendt den første frukten til oss, forsikringen om løftene vi har del i: Den hellige ånd.
Vi feirer ganske enkelt at vi allerede nå kan få en forsmak på det himmelske.