Medier melder i dag at Ukraina er under direkte angrep fra Russland på en måte som er uten parallell siden konflikten startet i 2014. Folket der trenger dine bønner.
Bilde
I natt kom det meldinger om at Russland har startet en større invasjon av nabolandet Ukraina. Krigen er en forkastelig handling som har og vil fortsette å medføre store mengder lidelse som kunne vært unngått. Våre bønner må derfor være med de berørte i dag og i tiden som kommer, både for de som står midt i konflikten og de pårørende rundt omkring i verden.
I slike situasjoner er det lett for oss som står utenfor å føle oss maktesløse, men vi må huske at vi har en Gud vi kan be til som har makt til å gripe inn i verden. Derfor har vi tro til å be om fred i regionen, om at Putin skal trekke sine styrker tilbake, for det Ukrainske folk, og spesielt for våre kristne brødre og søstre, som nå lever i frykt og usikkerhet. Pinsebevegelsen oppfordrer til å be for våre samarbeidskirker gjennom Pentecostal European Fellowship
i Russland og Ukraina:
– Russian Union of Churches of Evangelical Faith
– Russian Church of Christians of Evangelical Faith (Union)
– Ukrainian Pentecostal Church
– Ukrainian Free Churches – Union of the Evangelical Christians
Det er gripende å høre hvordan kristne ledere i Ukraina i tiden fram til nå har bedt det ukrainske folk om å vende seg til Gud i bønn ved å be salme 31, som lyder:
Herre, jeg søker tilflukt hos deg,
la meg aldri bli til skamme!
Fri meg ut i din rettferdighet!
Vend øret til meg,
skynd deg og redd meg!
Vær meg et vern, en klippe,
en borg til frelse.
Du er mitt berg og min borg,
for ditt navns skyld fører og leder du meg.
Fri meg fra garnet de har spent ut for meg!
For du er min tilflukt.
I dine hender overgir jeg min ånd,
du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud.
Jeg hater dem som holder seg til vind og tomhet.
Selv stoler jeg på Herren.
Jeg vil juble av glede over din godhet,
for du har sett min nød,
du kjenner min trengsel.
Du ga meg ikke over i fiendens hånd,
men førte meg ut i åpent land.
Vær meg nådig, Herre,
for jeg er i nød.
Øyet sløves av bitter sorg,
pust og kropp svinner bort.
Livet mitt ender i sorg,
årene mine i klage.
Min styrke svikter
på grunn av min skyld,
og knoklene mine svinner.
Jeg blir til spott for fienden,
til hån for naboene,
en redsel for dem som kjenner meg,
de som ser meg på gaten, viker unna.
Som en død er jeg glemt av mennesker,
lik et kar som er kastet bort.
For jeg hører mange som hvisker
– å, redsel på alle kanter! –
når de samler seg mot meg
og legger planer om å ta mitt liv.
Men jeg setter min lit til deg, Herre,
jeg sier: «Du er min Gud.»
Mine tider er i din hånd,
fri meg fra fiender som jager meg!
La ditt ansikt lyse over din tjener,
frels meg i din miskunn!
Herre, la meg ikke bli til skamme,
for jeg roper til deg.
La de urettferdige bli stående med skam
og gå tause til dødsriket!
La lepper som lyver, bli stumme,
de som taler frekt mot den rettferdige
med hovmod og forakt.
Hvor stor din godhet er,
som du har spart til dem som frykter deg!
Rett foran mennesker har du vist din godhet
mot den som søker tilflukt hos deg.
Hos deg finner de ly
mot menneskers overgrep.
Du verner dem i din hytte
mot anklagende tunger.
Velsignet er Herren som gjør under!
Han viste meg miskunn i en beleiret by.
Jeg sa i min angst:
«Jeg er støtt bort fra dine øyne.»
Men du hørte min bønn
da jeg ropte til deg.
Elsk Herren, alle hans fromme!
Herren verner de trofaste,
men den hovmodige gir han igjen i fullt mål.
Vær modige og sterke,
alle dere som venter på Herren!