I dag, 24. februar 2025, markerer tre år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. For mange av oss er dette mer enn bare en nyhetssak, både fordi en krig i Europa føles veldig nært, men også fordi det berører mennesker vi kjenner. I menigheten vår er det flere som har opplevd krigen selv. Mange ukrainere har søkt tilflukt i Norge og i Øyer, og i møte med dem ser vi både smerten over å ha måttet flykte, men samtidig også styrken i håpet de bærer. Som troende er vi kalt til å stå sammen, løfte hverandre opp i bønn og vise Guds kjærlighet i ord og gjerning.
Vi tror på en Gud som går sammen med oss gjennom det som er vanskelig, og bibelen minner oss om at Gud ser de undertrykte. I Salme 9,10 står det at «Herren skal også være en tilflukt for den undertrykte, en tilflukt i trengselstider». For ukrainerne, både her og i deres moderland, er nøden tydelig. Krigens brutalitet gjennom disse årene har revet fra dem hjem, familie og trygghet. Men Gud er ikke fjern! Gjennom Jesus, som selv opplevde lidelse og forfølgelse, vet vi at Han kjenner deres sorg (Hebr 4,15). Han står nær dem som lider i dag.
Vi i Øyer kan ikke stoppe krigen, men det vi kan gjøre er å fortsette å be. Vi kan be om fred, om styrke til dem som kjemper, om trøst til dem som sørger og ikke minst om at mennesker på begge siden av frontlinjene skal vende seg til Gud i denne tiden. Vi kan også være et lys som peker mot håpet i Kristus, som overvant døden og ondskapen (Joh 16,33). Til våre ukrainske venner og søsken i troen vil jeg si: Vi ser dere, vi ber for dere, vi anerkjenner deres offer og vi vil stå ved deres side.
Så la oss stå sammen i bønn: Herre, gi fred til Ukraina. Vær deres beskytter. Vern om de som lider, trøst de som sørger, la rettferdigheten seire og la ditt rike komme. Vær spesielt nær våre ukrainske søsken her i Øyer mens krigen pågår, og vis oss hvordan vi kan tjene hverandre. Amen.
Comments